Jag inser att det förra blogginlägget innehåller formuleringar som kanske inte var så där alldeles lyckade. Min avsikt var ju inte att ni skulle sitta och fundera över den där meningen hela dagen, så om någon har fallit i djupa tankar och därmed fått skäll på grund av sin overksamhet från arbetsgivare, make/maka, sambo, barn, kompis, kissnödigt husdjur eller andra kravställare i sin närhet får de helt enkelt skylla på mig.
Dispolitteraten påstår sig ha ägnat större delar av dagen åt att grunna över Athol Fugards formulering The only safe place in the world is inside a story. Han upplyser oss däremot inte vare sig om han har ådragit sig någons vrede eller vad han har kommit fram till.
Alltså tänkte jag ta tillfället i akt att själv filosofera lite kring detta så här i all offentlighet, för flera av orden i Fugards formulering kan tolkas lite olika för den som har en dragning åt att vända och vrida på betydelser.
Det första jag tänkte när jag läste meningen var att det att vara ”inside a story” skulle betyda att läsa, att leva in sig i en berättelse. Och det är en situation som ju är trygg på flera sätt. Det är tryggt i och med att vi för en stund mentalt avlägsnar oss från den verkliga världen där verkliga saker kan hända på gott och ont. Men det är också tryggt i och med att det vi upplever i berättelsen faktiskt inte är på riktigt, som läsare är vi trygga.
När jag hade läst citatet ett par gånger till föll mig emellertid ytterligare en tolkning in. Storyn det talas om behöver ju inte vara en bok. Alla sammanhang och händelser i världen skulle kunna sägas vara berättelser eller delar av sådana, och som människor är vi ständigt ”i” dessa olika historier. Sannolikt är det också det som ger oss en grundläggande känsla av trygghet. Att känna sig utan sammanhang, att inte ha sina tydliga historier att vara del av, kan nog vara skrämmande på ett subtilt men mycket fundamentalt sätt.
Så långt mina egna hobbyfilosofiska funderingar. Återstår att se vad André Brink har menat med att välja ut detta citat som ett apropå till sin egen berättelse.
2009-06-02
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)

8 kommentarer:
Det var eit veldig spennande sitat. Kjenner at eg også kjem til å bruke litt tid på å tenke gjennom dette.
Jeg tenker at det er helt omvendt! Det er farlig å være i en fortelling! Det skjer så fantastisk mye i en bok! Og man vet aldri hvor historien bærer hen før man er dypt inne i den. Jeg tenker at dette omhandler personene I fortellingen?
Og hvis man er i en historie i den betydning at man leser - da er all fokus på boken og fortellingen. Gudene vet hva som foregår rundt meg når jeg leser? Skulle man være en snikmorder så er det absolutt da man bør slå til...
Bai: Hyggelig å høre at det er fler enn meg som synes dette var tenkverdig.
Bokdama: Herlig! Takk for att du deler dine filosoferinger. Den med snikmorderen skal jeg satse på å ha i minnet når jeg leser på offentlig sted heretter.
Et spørsmål av mer blogg-teknisk art: Tidligere har alle kommentarer til bloggen min også automatisk dukket opp på min Hotmail-adresse. Det var veldig praktisk, særlig hvis folk kommenterte gamle innlegg.
Nå er det slutt på det, av en eller annen grunn. Du som er så klok i hodet: Kan du fortelle meg hva som har skjedd?
Hva som har skjedd er ikke godt å si, men hvis du
- går inn på "Instrumentpanel" (obs. svenske navn, vet ikke hva de heter i norske Blogger)
- velger fliken "Inställningar"
- og deretter klikker på "Kommmentarer" (fjerde blå ordet fra venstre under flikene)
- så finner du lengst ned på siden et felt der du kan skrive inn "E-post for meddelande om kommentarer".
Håper det funker, for det er jo en veldig kjekk funksjon.
Flott! Takk skal du ha!
Eg begynte å skrive ein ny kommentar til dette innlegget ditt, men han blei så lang at det til slutt blei eit heilt blogginnlegg, inne hos meg sjølv.
Eg held på å lese Brooklynsk dårskap av Paul Auster, kor det mellom anna blir sagt at "Så lenge fortellingen fortsetter, eksisterer ikke lenger virkeligheten". Kanskje det er dette som gjer forteljinga til ein slik trygg plass å vere. Eg har skrive meir her: http://boklesebloggen.blogspot.com/2009/06/vere-i-ei-forteljing.html
Takk for skriveinspirasjonen!
Så moro å lese! Han er jo inne på akkurat det samme, Auster, at virkeligheten runt omkring blir borte for en stund når man leser noe riktig bra, er "i" en historie.
Og derfra er det jo ikke langt til en annen interessant diskusjon, den om lesing som eskapisme.
Skicka en kommentar